I fjerde klasse ble Therese Brunstad kalt «kvinnesaka» av skolens største bølle. I dag bærer hun tittelen med stolthet, og i sin nye diktbok, Søster søster, skriver hun om kvinners liv med både alvor og humor.
Therese Brunstad (f. 1973) kommer fra Ålesund og har i en årrekke skrevet tekster for scenen, både til barne- og ungdomsteater, revy og stand-up. I 2024 kom debuten, diktboka Med dette er jeg kanskje noen. Nå er hun aktuell med sin andre bok, Søster søster.
Ber man henne beskrive seg selv, kommer svaret bestemt:
– Jeg er en hysterisk lyriker som elsker fotball. Selv når det ikke er gøy i det hele tatt og du helst vil hive alt supporterutstyr på dynga. Ekstasen når det går bra, veier opp for all smerten.
Utenom fotballen nerder hun gjerne med science fiction, adventure og fantasy, både på film og i bokform.
Ideen til Søster søster har røtter helt tilbake til barneskolen.
– I fjerde klasse ble jeg kalt «kvinnesaka» av skolens største bølle. Jepp, barn mobbet annerledes på åttitallet. Jeg har takket ham i etterkant for å ha ristet mitt verdenssyn på plass. Tross mine unge ti år ble dette en tittel jeg har båret med stolthet siden.
Planen for bok nummer to var egentlig en helt annen.
– Etter min første bok i 2024 sa jeg til meg selv at neste lyrikksamling ikke skulle ha et overordnet tema. Lite visste jeg da at inspirasjonen skulle slå meg i hodet og si: «Skriv om kvinnen. Skriv hennes historie.» Dermed ble Søster søster til.
Boka er dedikert til kvinner over hele verden, og diktene spenner vidt både i tid, tone og tema.
– Jeg skriver om alt fra formødre som beskytter oss med sverd, og alenemødre som skal ordne til korpsstevne, til smerten ved å være fotballsupporter.
Det meste av stoffet er hentet fra virkeligheten.
– Noe er selvopplevd, noe er relevant for kvinner uansett bosted, identitet eller etnisitet. Noe er historisk, som for eksempel det å brenne kvinner beskyldt for heksekunst på bålet. Vi må også snakke om hvorvidt julen virkelig kommer brått på, slik mange menn påstår.
Brunstad legger ikke skjul på at diktene kan romme mye tungt.
– Diktene mine heller iblant over i det mørke eller tunge. Det balanserer jeg med humor og optimisme der jeg kan.
Den samme tonen preger baksideteksten. Den spør om kvinner noen gang blir likestilte med menn og om vi må knuse patriarkatet, før den foreslår at vi kan begynne med større lommer i kvinneklær, med plass til mobil, lipgloss og en notisblokk med en skisse av hvordan verden kan bli et bedre sted for alle. «Det er vel ikke for mye å be om», heter det.
Et annet grep er at Brunstad skriver i jeg- eller vi-form, også i dikt som ikke bygger på egne erfaringer.
– Jeg synes det skaper en intimitet og fortrolighet med leseren.
Og så er det én ting hun vil ha sagt:
– Ikke minst er det viktig å understreke at vi ikke hater menn i denne boka. Vi elsker kvinner og menn som elsker kvinner. Vi elsker kjærlighet og likhet for alle.
Hvem er så boka for? Brunstad ser for seg en bred leserkrets, slik vi også har gjort i forlaget:
– Ser du på deg selv som kvinne, er denne boka for deg. Er du en mann som er glad i en kvinne, er boka for deg. Har du en mor, søster, tante, venninne eller bestemor du er glad i, er boka for deg. Vil du lære mer om hva det betyr å være kvinne, er boka for deg.
Brunstad har allerede flere prosjekter på gang. Hun skriver på en roman som blir en slags oppfølger til debuten, der leseren møter personene fra Med dette er jeg kanskje noen igjen. I tillegg har de yngste i familien kommet med en bestilling:
– Niesene mine har hintet om at de ønsker seg en barnebok de kan lese på biblioteket i Sommerles, så jeg får vel bare lystre. Jeg har et perfekt dikt å gå ut fra.
Ved siden av skriver hun fortsatt tekster for scenen, i første omgang mest stand-up. Men akkurat nå er det Søster søster som gjelder.
Redaktør -