I denne boka, ”Eit dikt vert aldri ferdig” av Astrid Marie Bjorvand Bjørkøy, fastslås det at Olav H. Hauge, den kanskje største dikteren av dem alle, var en ”reviderende dikter”; det vil si han forandret på noen av diktene sine fra første gang de ble skrevet til de kom på trykk – og kanskje også i nye utgaver av diktsamlinger hvor aktuelle dikt er med. Han kjente seg kanskje aldri helt ferdig med dem? Det gjør diktet langt på vei til noe dynamisk. Det kan være spennende.
Tilbake »