Religionenes mangfold

08.01.2018

Her har jeg lyst til å skrive litt om de ulike religioners mangfold. I Norge er vi født og oppvokst i en kristen tradisjon med en bibel som hovedbok.

Dette er vel og bra, og kikker vi litt etter, vil vi finne ut at både Grunnloven og Straffeloven bygger på kristne humanistiske prinsipper og verdier. Det samme gjør langt på vei den norske Skoleloven, selv om pugging av salmevers ikke inngår som en del av pensum lenger.

Med nå er det slik at ikke noe står stille og at alt er i utvikling. Norge har de siste 30-40 årene mottatt en rekke innvandrere som representerer et religiøst mangfold – fra muslimer, til hinduer, sikher og buddhister. Gresk ortodokse og flere andre større og mindre religiøse grupperingerog retninger. De fleste av dem er foruten å være religiøse arenaer, møteplasser for intellektuell stimulans og et oppriktig trosliv.

Mange av disse religionene har bygget sine gudshus på ulike steder i Norge – bare på Grønland i Oslo er det for eksempel flere moskeer, et annet sted i utkanten av byen er det en buddhistisk stupa, og gudshus vokser opp der hvor folk befinner seg og flytter rundt. Ved Carl Berners plass er det for eksempel en moské for albanske muslimer.

Det er spennende å møte andre religioner. Det gir våre liv et mangfold og en innfallsvinkel til livet som gir bredde i livsanskuelsen.

I tillegg til mange nye religioner, har vi også fått mange nye mattradisjoner i

Norge. Det er noen som har sagt at det ”finnes knapt et sted som er så lite i landet vårt at det ikke er en kinarestaurant der!” Og på indiske restauranter serveres de nydeligste lammekoteletter, mens enklere sjapper byr på vegetarmat til en billig penge. Og vietnamesisk mat smaker kjempegodt en kald vinterkveld. Få lager så gode supper med urter som vietnameserne.

Vi er rike i Norge. På alle måter. En ting er at vi har et oljefond som nesten sprenger alle bankkonti, en annen ting er at vi har et bredt religiøst og kulinarisk mangfold – og nesten også gatemusikalsk – som nesten kan måle seg med London og New York.

Det har vært sagt at innvandrerne står bak mesteparten av kriminaliteten i Norge. Jeg kjøper ikke denne påstanden automatisk. Jeg tror det er noen få grupper som driver uønsket virksomhet på norsk jord, og at disse få ødelegger for alle de andre som enkelte politikere bare vil ”sende hjem”. Det de gjør som ikke oppfører seg i pakt med norske lover og samfunnets regler, er å gi dem gode argumenter som er imot ikke-etnisk norsk bosetting. Det er sannheten. ”Ris til egen bak”, heter det på norsk.

Jeg er ikke i tvil et sekund om at de ulike etniske gruppene som har kommet til Norge med religion og mat, tradisjoner og kultur, er med på å berike landet vårt og å gjøre oss enda rikere. Ikke hva gjelder penger, men hva gjelder human og

humanistisk tankegang, hva gjelder kultur og mangfold og hva gjelder forståelse og toleranse.

På den barneskolen jeg gikk, Tøyen skole, var vi den gang 100 prosent etnisk norske elever. I dag er tallet ca. 93 prosent fra en annen etnisk gruppe enn den norske. Det er klart at dette er med på å berike vårt samfunn. – Nei, sier kanskje noen. Nå tar du feil. Kast dem ut!

Ja vel. Da tør jeg minne om at det fra slutten av 1800-tallet til nesten 2. verdenskrigs utbrudd utvandret ca. 1 million nordmenn til Amerika. Det de klamret seg til fordi de var usikre, var kirken og maten. Deretter fulgte de ulike tradisjonene; enkelte av dem lever i Amerika den dag i dag – ”torskeklubben”, ”lefse” og ”lusekofte”. For ikke å forglemme hardingfela. Så sent som i 2010 kom det ut en bok om den norsk-amerikanske presse ført i pennen av pensjonert professor Odd S. Lovoll ved St. Olaf College. Det er ingen tvil om at norske tradisjoner på ulike måter lever i Amerika.

Virkeligheten i dette er at de aller fleste av oss nordmenn har en slektning i Amerika. Det er det ganske nyttig å tenke på når noen synes det er for mange innvandrere i Norge. Våre forfedre i Amerika hjelper oss i prosessen med å forstå innvandrere som kommer til Norge. Det som skiller, er hudfargen, men det er også det eneste. Mange av de nordmenn som reiste fra Norge reiste nettopp fordi de ikke fikk utøve sin religion i Norge. Mange immigranter var for eksempel kvekere, mange var mormonere.

Det er ingen tvil om at nordmenn har vært med på å berike det amerikanske samfunnet. Det er nok å nevne et navn som Andrew Furuseth, som skrev de amerikanske sjømannslovene; for ikke å snakke om alle de nordmenn som var

med på å bygge broene mellom New York, Brooklyn og Staten Island. Kongress-mann Knute Nelson og visepresident Walther Mondale – og universitetslærere som Ole Rølvaag og helt opp til vår tid en mann som den allerede omtalte Odd S. Lovoll. I tillegg kommer ingeniører, musikere og endelig avismannen Carl Søyland. Det er mange; svært mange.

Jo, det er mange som har vandret og vandrer. Religionen og maten har vi tatt med oss. Vi har tatt med oss det beste fra våre land og skapt et internasjonalt samfunn; en smeltedigel som ennå ikke er smeltet. Det er utrolig spennende.

Jørn-Kr. Jørgensen

Nyheter

Man blir trolig aldri utlært i farskap!

Man blir trolig aldri utlært i farskap!

Dette er en dikthåndbok for ferske fedre, ...

Tidligere maskør og dekorkonsulent i NRK, Wenche Johansen, debuterer med Langs eit liv

Tidligere maskør og dekorkonsulent i NRK, ...

- Flere av diktene spinner rundt hverdagslivet ...

Slutt på blomsterkvastene!

Slutt på blomsterkvastene!

20. september fyller Norsk Forfattersentrum ...

Blodig alvor i landsbyen

Blodig alvor i landsbyen

Det blir blodig alvor når litteraturentusiaster ...

En narkoman tar oppgjør med seg selv

En narkoman tar oppgjør med seg selv

Journalist Bjørn Hoel debuterer med ...

Teater og revy

CIRKUS CIRKÖR på norgesturné - og kommer til Sandnes kulturhus 5. og 6 mai

CIRKUS CIRKÖR på norgesturné - og kommer ...

Svenske nysirkusstjerner sprenger grenser ...

Hold deg fast, og velkommen til Nordting!

Hold deg fast, og velkommen til Nordting...

Furoren seiler i kjølvannet når ...

Teaterstykket Closer med Nicolai Cleve Broch, Anders Danielsen Lie, Andrea Bræin Hovig og Gine Cornelia Pedersen

Teaterstykket Closer med Nicolai Cleve Broch, ...

CLOSER Av Patrick Marber Oversettelse og ...

Heia Flåklypa! På turné med Riksteatret

Heia Flåklypa! På turné med Riksteatret

Solan, Ludvig og den store melkespannkastekonkurransen ...

«Bæ, bæ lille» settes opp igjen

«Bæ, bæ lille» settes opp igjen

Små og store kan glede seg. Det blir ...