Ragnhild Anita G. Bjørklund
Ragnhild Anita G. Bjørklund er med “Kvinnen fra en annen tid” ute med sin andre roman. I likhet med den anerkjente forfatteren Finn Carling, som hadde en rekke bokutgivelser fra femti- til nittitallet, lider Bjørklund av Cerebral Parese (CP). Han ble på mange måter et forbilde for henne.
– Hva er drivkraften når du arbeidet med et manus?
– Jeg bruker som regel lang tid fra å unnfange en idé til selve skriveprosessen. Det at jeg har CP gjør jo sitt til at jeg ikke klarer å skrive så fort eller så mye om gangen. På grunn av ufrivillige bevegelser kan jeg for eksempel ikke ta notater for hånd, men er henvist til å skrive på en pc med spesialtastatur. Likevel har forfatterdrømmen alltid vært der, og jeg vil vise at mennesker med funksjonsvansker også kan skrive bøker så lenge de har fantasi og liker å formulere seg, svarer hun.
– Hovedpersonen Birgith Gran i boken din mister bevisstheten etter en fallulykke. Når hun våkner til live, blir forfjamselsen total. Hvordan kunne du finne på noe slikt?
– I 2000 traff jeg en kvinne i Sofienbergparken nær Grünerløkka i Oslo som ville hjelpe meg grunnet min funksjonshemning. Jeg sa jeg helst ville klare meg selv, men hun trodde
meg ikke. Hun virket litt gammelmodig selv om hun var ganske ung av alder. Det var
da jeg spant idéen om at hun egentlig kom fra 50-tallet, men hadde mistet femti år på
veien. Jeg lurte på hvordan føltes det å komme til år 2000, og oppdage alle forandringer som hadde skjedd. Resten av historien kom av seg selv. Hun treffer blant annet Arnfrid, som også har CP, og hun er litt meg, forklarer Bjørklund og fortsetter:
– Selv om det ikke er helt realistisk, var det både spennende og utfordrende å skrive om, spesielt de avsnittene der hun tenker seg tilbake i tid. Jeg leste historie og studerte bilder fra Oslo på den tiden. Deretter kom de retrospektive tilbakeblikkene liksom av seg selv. Jeg har prøvd å legge inn en spenningskurve i teksten ved å veksle mellom handlingen og opplevelsene til Birgith og forholdet mellom politietterforskerne, Vigdis og Tor-Terje.
– Hadde du et budskap du ville formidle?
– Jeg ville skrive en bok som var litt annerledes, og litt «mystisk» på en måte. Hvor mye det var som hadde forandret seg i løpet av de siste femti år, og for et sjokk det måtte være for en som levde på 50-tallet plutselig å befinne seg på 2000-tallet når de fikk vite om nye ting og nye holdninger. Selv om jeg ikke levde i femtiårene, har jeg lest mye om dette tiåret, og siden jeg tidligere har bodd på Grünerløkka, fant jeg ut at stedet var en passe ramme for historien, utdyper hun.
Men helt lett å få handlingsforløpet på plass og gjøre seg ferdig med boken var det ikke.
– Det har vært til og fra hele tiden. Jeg begynte på den for nesten tretten år siden, mens jeg ennå bodde på Grünerløkka. Da vi flyttet fra bydelen i 2001, mistet jeg interessen siden jeg ikke bodde der lengre. I mellomtiden fikk jeg lyst til å skrive dikt.
Jeg ga jeg ut min forrige roman; «Smerten fra en annen» (2008) og diktsamlingen «Stemmer og skygger fra andre rom» (2010). Da begge var utgitt på Publica, følte jeg at tiden var inne til å bli ferdig med denne boken også. Det var en lettelse endelig å komme i mål, men også veldig rart siden min fantasi og historie var blitt til en innbundet bok. Nå håper jeg at mange vil ha glede av å lese den, avslutter hun.
Christian W. Holst