Anders G. Ek og Knut Rune Johansson er aktuelle med dikt- og fotosamlingen "Når de siste kommer først".
Boka handler om de eksistensielle spørsmålene i livet, spørsmål som ofte ikke løftes fram i lyset.
Forfatteren Anders G. Ek (f. 1970) har utdannelse i sosialfag, og har arbeidet med barn siden 1992. "Når de siste kommer først" er hans debututgivelse. Knut Rune Johansson (f. 1954) er fotograf, og har hatt separatutstillinger siden 1994. Han har tidligere gitt ut to bøker.
Vi gjør mennesket til gjenstand for andres vurderinger. Det fører til at vi bruker mer og mer krefter på å bli akseptert og sett av andre. Sidemannens oppfatning blir viktigere enn å ta skrittet ut i egen fornuft og fronte det meningsfylte. Diltende etter massen blir erfaringene mindre, og fordommene flere. Vi tviholder på det vi vet og blir til slutt avskåret fra nyansene i livet. Det eneste vi ser er de betraktende andre, hvis ord er blitt vår sannhet.
For ikke å miste oss selv av syne må vi i større grad velge å forholde oss til oss selv. Det er krevende, for å være sin egen målestokk er en farlig reise. Når vi beveger oss utenfor trygghetsregimet, vet vi verken hvor eller hvordan det ender.
Denne boka er for de som våger å gå en annen vei, for de som med åpne øyne utfordrer seg selv og står i konsekvensene slike valg kan medføre. For å skape et liv i spenning, håp og entusiasme må vi være modige nok til å tvile, til å stå støtt i egen tro og overbevisning.
Når man leser boka går det an å undre seg over teksten og fotografiene og tenke:
Hvem vil jeg være?
Hvor kommer jeg fra og hvor vil jeg hen?
Hva vil jeg med dette livet, og hva skal jeg fylle det med?
Bokas tittel handler for det første om de menneskene som velger å ta seg tid. De som våger å stoppe opp og søke mening der andre går forbi. De kommer sist, men er kanskje de virkelige vinnerne i livets løp. På den annen side refererer tittelen til hvordan blikk og forståelse for nyanser former det vi ser og vil se. Evnen til å betrakte verden i andre rekkefølger skaper nye muligheter for levd liv, sier de.
Det spesielle med boka er samspillet mellom tekst og fotografi. Vi appellerer både til fornuft og sanser. Det er ikke bare tanken som leder til erkjennelse, men også sansene som oppdager det nære og umiddelbare. Vi har spurt oss selv: Kan tekst og fotografi sammen røre ved noe i livet - ikke som definisjoner, ikke som forklaringer eller betingelser - men som portaler inn til det fremmede og ennå usagte?
Vi møttes under et jobbintervju i 2001. Rune var på jakt etter en mannlig pedagog til sin barnehage. Anders søkte arbeid. Vi jobbet sammen i fem år og gjorde en del spenstige ting som utfordret det tradisjonelle synet på hva en barnehage kan være. I samme periode reiste vi til Kolkata og Addis Abeba. Der gikk vi gatelangs og opplevde mennesker og verden på nært hold. Rune fotograferte, Anders tok opp lyd. Det var etter reisen til Kolkata i 2004 at tanken om et bokprosjekt ble til, avslutter de.
Carsten Flo