Brigitte Nicolas Kvarsnes
De katolske pastorers gjentatte seksuelle overgrep uten at det har fått tilstrekkelige konsekvenser for dem, opprører belgiskfødte Brigitte Nicolas Kvarsnes (f. 1957) i en slik grad at hennes kjærlighetsroman ”Jenta i mosaikken” har dette som et underliggende hovedtema.
Hun har satt seg grundig inn i den katolske kirkens mange forsøk på å dekke til de ugjerninger som er blitt begått, og nevner spesielt en døvstum mann som på klosset maner ber om hjelp til å få oppklart voldtekter gjort mot ham. Han blir hånlig avvist. Uheldigvis for presten er den døvstummes bønn blitt filmet.
- Jeg ble så rasende da jeg så innslaget på nyhetene, at jeg skrev og gråt hele natten. Men dokumentar er ikke min sjanger. Jeg ville dempe alvoret ved overgrep i en religiøs sammenheng ved å flette inn noe annet. Jeg forteller to parallelle historier om den forelskede Maria og Janne som er blitt voldtatt av pateren på en sommerleir. Maria følger en indre stemme som gir henne i oppdrag å finne den skyldige. Hun formidler de holdninger jeg selv står for. Vi bør reflektere over at tro og religion ikke er det samme. Ulike religionsoppfatninger har ført til de mest grusomme kriger. Min tro kan sammenfattes i Kardemommeloven: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil”. Vi skal ha respekt for alle uansett tro og legning, sier Kvarsnes.
Som mennesker står vi i en blanding av farger som utgjør valgene vi må gjøre i livene våre. Det er Maria som er ”Jenta i Mosaikken”. Det er først når hun har funnet ut hva hennes mosaikk betyr, at problemene blir løst. Det overnaturlige spiller en viktig rolle i romanen: Jannes sjel, symbolisert ved en marihøne, vandrer både rundt i huset til foreldrene og hjemme hos Maria.
- Marihøna er en hilsen fra Janne som bidrar til at det lettere oppnås sterke bånd mellom Maria og foreldrene hennes. Maria nølte og følte seg brydd før kontakten ble opprettet, sier Kvarsnes.
Hun tror boken vil falle i smak hos både ungdom og voksne som interesserer seg for det spirituelle, religion, kultur og ikke minst sterke familietradisjoner som gir styrke til å mestre livskriser. Maria har, i likhet med Brigitte Nicolas Kvarsnes, røtter fra Orkanger i Trøndelag hvor de begge bor til daglig, og byen Aubagne i det franske Provence. Det er her romanfigurens bestefar kommer fra, og det er her gammelkjæresten Pierre holder til. Kulturforskjellene mellom Maria og Pierre kommer til syne flere steder i boken.
- Pappa er fransk, og jeg er sterkt knyttet til Frankrike. Jeg kjenner godt Aubagne, og huset til Marias besteforeldre finnes i virkeligheten. Den store franske forfatteren Marcel Pagnol kommer også herfra, forklarer Kvarsnes, som i tillegg til cubansk-amerikanske Cecilie Samartin, har ham som inspirasjonskilde.
I dagliglivet forsøker hun å skille klart mellom perioder hun ønsker å være i skrivemodus, og når hun vil legge slike planer til side.
- Når jeg tar meg bokfri, er jeg ofte omviser på vakre Bårdshaug Herregård i Orkanger. Hit kommer også Maria og Pierre ved en spesiell anledning, avslutter Kvarsnes, som er svært glad for at hennes gode kolleger lar henne få disponere godset, som den kjente ministeren Christian Thams kjøpte som bolig i 1890, til lansering av ”Jenta i Mosaikken”.
Christian W. Holst