Vi sårer hverandre fordi det passer oss, kort og godt. Det passer oss av og til å heve oss over et medmenneske og verbalisere det vi har inne i oss av aggresjon og følelser. Og vi lar det gå ut over kanskje den som fortjener det minst!
Fordi vi lever et pulserende og ofte travelt liv, er det lett å ikke bestandig tenke seg så godt om i hva vi både sier og gjør. Dette er helt menneskelig, og i denne prosessen kan vi komme i skade for å såre noen.
De fleste av oss vil jo ikke bevisst såre våre nærmeste, arbeidskolleger og andre, men det blir slik fordi mennesket er slik.
For en tid siden kom det ut en bok med tittelen «Sårede mennesker samarbeider ikke». En oppfølger av denne boken kunne godt ha hatt tittelen: «Sårede mennesker samarbeider ikke, ikke en gang med seg selv».
Så langt kan det gå at sårheten tar overhånd og det blir vanskelig å fungere både privat og i arbeidslivet.
Det er viktig å huske på at vi alle er enkeltindivider. Det som oppleves sårende av en, behøver ikke oppleves slik av en annen. Men det er lov å tenke se om før man sier noe som man tror eller tenker kan være sårende.
Men – det går fint an å si fra til den andre at man blir såret. Det skal mot til, men det renser ofte lufta og skaper et bedre klima mellom mennesker. Da blir det også lettere både å være og arbeide sammen.
Tenk en gang til over boktittelen: «Sårede mennesker samarbeider ikke». Det er mye sannhet i den... og noe noen og enhver bør tenke over i omgangen med andre mennesker. Det handler om å gjøre kommunikasjonen enklere, ikke vanskeligere, i et ærlig forsøk på å ikke såre.
Det er samarbeid, også med oss selv, vi trenger for å få livet til å fungere.
Jørn-Kr. Jørgensen