Stolt eier av stolt fembøring

10.06.2009
Stolt eier av stolt fembøring
Egil Rossavik i sin stolte Åfjordfembøring Dragens Vinge

Navnet på båten er hentet fra sagaene. Når et vikingskip kom seilende inn, ble den ofte omtalt som ”Dragens Vinge”. Egil Rossavik er veldig godt fornøyd med jobben båtbygger Einar Borgfjord i Kystens Arv har gjort. Åfjordfembøringen blir blant annet å se under årets Riskaspel.

 Jeg ønsker å sette fokus på hvilken betydning denne båttypen har hatt for regionen vår, og for landsdelen for øvrig. Jeg vil vise hvordan den ble bygget, og hvilke håndverksmessige tradisjoner som ligger bak, sier en engasjert Rossavik, og minner om at konstruksjonen stammer fra 1200-tallet. Han sier videre at det var mye råmateriale som gikk med.
 Det har gått med over tretti fullvoksne gran, og det er brukt røtter fra store furuer til spantene i båten. For at kjølen skal kunne løfte seg riktig i bølgene har den blitt hogget for hånd. Det er svært få her i landet som behersker denne teknikken, sier Rossavik, og minner om at båtbyggerne i gamle dager opererte helt uten tegninger.
 Einar Borgfjord som har bygget båten har blitt lært opp av de som bygde de originale fembøringene i sin tid. Det er de som er førende for hvordan vi i dag skal bygge vikingskipene, eller hvordan vi skal tolke hvordan de gamle båtene ble bygd. Når vi finner gamle båter som har ligget i tusen år, så må vi dra fram de gamle håndverksmessige tradisjonene for å forstå hvordan de er bygget, sier Rossavik.

Storfint besøk
Under byggingen av Rossaviks fembøring fikk båtbyggerne storfint besøk.
 Den irske presidenten sammen med den norske kongefamilien har inspisert båten under bygging. Det har jo vært en forbindelse mellom Irland og Norge når det gjelder båtdesign. Dette var nemlig ikke en båt de fant på i ved Trøndelagskysten og nordover av seg selv. Men båtene holdt stand der lenger enn ellers i landet. Her nede i Sør-Norge fikk de konkurranse av Listabåtene på 1800-tallet. Men i nord, der fembøringene var godt innarbeidet, så klarte ikke Listabåtene å konkurrere dem ut. Dermed hold de stand fra Trøndelagskysten og oppover helt til ut på 1920-tallet, når motorbåtene overtok. Da forsvant de, sier Rossavik.
 Denne båten er en kopi av den båten som forfatter Jon Bojer skriver om i romanen ”Den siste viking”. Her skildrer han det tøffe livet blant fiskere i Lofoten. Det var en hard og brutal verden, med åpne båter midt på vinteren i storm og all slags vær.

Oppegående miljø
Rossavik har etablert Engøyholmen Ro- og Råseillag, og laget har ifølge Rossavik vakt oppmerksomhet utenfor landets grenser.
 Det var mitt engasjement her som gjorde at vi bestilte denne båten. Vi kunne også ha kjøpt en brukt båt, men jeg ønsket ikke å restaurere. Det er ikke min greie. Så var det også sånn at båtbyggerne hadde noe av det beste materialet som var funnet på mange år. Samtidig så ser vi at Sørvestlandet er et av de områdene der det skjer mest på området med råseilsbåter.
 Hva er egentlig råseilbåter?
 Det er båter med et firkantet seil som du trekket opp på en mast. ”Rå” er selve bommen. Det er egentlig etterkommerne av vikingskipene. Den største forskjellen på denne båten og et vikingskip er at jeg har roret i akterenden, mens vikingskipet har det på styrbord side. Men vi antar at også de siste vikingskipene hadde roret i akterenden. Det kan vi se på kirketegninger fra 1200-tallet. Det var en vesentlig forbedring.

Spesielt sjødyktig
 Hva er det som gjør at akkurat denne båttypen er så sjødyktig?
 Da må du nesten se båten for å forstå det, svarer Rossavik, men gjør et forsøk.
 Du har en butt ende i innløpet, noe som gjør at den slipper sjøen veldig godt. Den er også litt butt akkurat på midten under kjølen, og båten har en bueform. Når den seiler så ser du nesten ikke bølger etter den. Det er langkjølt båt. Kjølen strekker seg over hele båten. Men det varierer litt fra landsdel til landsdel hvordan de bygde den. Helt i Nord-Norge hadde de mindre kjøl, mens nedover kysten så kan du finne båter med dypere kjøl. Det var alltid et kompromiss i forhold til bruken og landskapet. Også når det gjelder seil så måtte man tilpasse båtene. Hvis du skulle langt til havs kunne du ha et mer firkantet seil, mens med alle vindkastene her nede ved fjordene var det bedre med et mer trapesformet seil. Uten den lokale tilpasningen så fungerte ikke båtene skikkelig. Derfor finner du heller ikke to helt like båter, sier Rossavik.
Dragens Vinge er 41 fot. Den har 1,8 tonn med ballast, og den har to seil på til sammen 47 kvadratmeter. Den kan seiles i opp mot 10-12 knop, og rohastigheten kan ligge på imponerende 3 knop.

Redaktør -

Nyheter

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

710 unike bilder

710 unike bilder

Medlemmene i Militærhistorisk forening ...

Ensomhet i coronatid

Ensomhet i coronatid

En bekjent satt hjemme en kveld og var inne ...

Nerver i høyspenn

Nerver i høyspenn

Stian Koxvig er klar med diktboken Et annerledes ...

Livshistore i form av dikt

Livshistore i form av dikt

i tekstsamling om forboden kjærleik ...

Teater og revy

Nationaltheatret – Oslos og Norges storstue for edel kunst

Nationaltheatret – Oslos og Norges storstue ...

Nationaltheatret i Oslo sentrum, mellom Nationaltheatret ...

CIRKUS CIRKÖR på norgesturné - og kommer til Sandnes kulturhus 5. og 6 mai

CIRKUS CIRKÖR på norgesturné - og kommer ...

Svenske nysirkusstjerner sprenger grenser ...

Hold deg fast, og velkommen til Nordting!

Hold deg fast, og velkommen til Nordting...

Furoren seiler i kjølvannet når ...

Teaterstykket Closer med Nicolai Cleve Broch, Anders Danielsen Lie, Andrea Bræin Hovig og Gine Cornelia Pedersen

Teaterstykket Closer med Nicolai Cleve Broch, ...

CLOSER Av Patrick Marber Oversettelse og ...

Heia Flåklypa! På turné med Riksteatret

Heia Flåklypa! På turné med Riksteatret

Solan, Ludvig og den store melkespannkastekonkurransen ...