Det blir sterke farger som fra en frodig vinmark i Toscana, vi får musikk og sang fra ensemblet på fire, men en sort tråd går gjennom tragikomedien som spilles på Intimscenen i vinter: Alle kjenner ham. Pessimisten som klarer å vende selv den lystigste nyhet til noe negativt. Han som synes utrolig synd på seg selv, og som ikke klarer å begripe at ikke verden rundt ham overøser ham med sympati.
På Rogaland Teater heter han Marc og spilles av Øystein Martinsen. Regissør Øyvind Osmo Eriksen tar ham med på parferie til Toscana, med gode oster og fine viner. Med en altfor perfekt utside er det bare et spørsmål om tid før innsiden begynner å rakne.
I Toscana er en knivskarp surrealistisk grøsser om arkitekten Marc, som befinner seg på toppen av sin karriere, er lykkelig gift og avholdt av sine venner. Alt tegner tilsynelatende lyst, men ikke alt er lutter idyll. På en romantisk reise i Toscana begynner grusomme mareritt å flyte sammen med Marcs virkelighet. Konen og vennenes forsøk på å hjelpe han viser seg å være forgjeves og gradvis bryter hans verden fatalt sammen.
Sergei Belbels sylskarpe og hyperrealistiske dialog gjør I Toscana til en absurd tragikomedie om et menneske i oppløsning og tar deg med på en reise i grenselandet mellom drøm og virkelighet. Det er første gang Sergei Belbels I Toscana vises på en norsk scene.
Sergi Belbel, f. 1963, spansk-catalansk dramatiker og instruktør, som har hatt stor betydning for teatermiljøet i Barcelona på 90-tallet. I 2005 ble han leder av Teatre Nacional de Catalunya. Belbel debuterte i 1986 med Caleidoscopios y faros de hoy. Belbels verker er skrevet på og oversettes fra catalansk. De er preget av formalistisk inspirasjon i komposisjonen, og deres indre labyrintiske sammenheng går langsomt opp for publikum. Språklig er Belbel inspirert av bl.a. Beckett og B. M Koltès som han har oversatt. Det er teater basert på ordet, men ikke mer enn at man merker hans daglige omgang med praktisk teater. Belbel tegner et humoristisk og skarpt bilde av det moderne storbysamfunnet befolket av ensomme, neurotiske, småborgerlige, angstfulle og egoistiske mennesker. Hans teater er kritisk over for allment aksepterte verdinormer og blander gjerne kynisk realisme med en kjærlig utleverende parodi.
Redaktør -