ANMELDELSE: Samhørighet. Overgrep. Vond og fin på samme tid. Aino Bassos "Ingen må vite" vekker følelser.
Ingen må vite er en bok jeg på forhånd hadde hørt veldig mye positivt om, så jeg så veldig frem til å lese den, men også med en bitteliten bekymring: Den er jo skrevet på nynorsk og jeg leser sjeldent bøker på den målformen, men velger meg heller bokmålsbøker når jeg bestemmer meg for noe å lese. Men den frykten skulle vise seg å være ubegrunnet, lesingen gikk som en lek. Jeg kom utrolig fort inn i hvordan boken var skrevet, jeg "glemte" målformen og ble opptatt av handlingen som grep fatt i meg.
Selve språket er på en måte kort og med korte "episoder", her er det ingen overflødige opplysninger eller lange utredninger. Likevel er språket poetisk og fungerer fint og blir ikke for knapt, selv om det er veldig annerledes sammenlignet med bøker jeg vanligvis leser. Handlingen er vond og fin på samme tid. Jeg liker skildringene av Mikkel og Ingeborgs forelskelse etterhvert som den vokser frem, jeg liker samhørigheten mellom dem. Samtidig bringer Gabriel og hans overgrep mot Ingeborg frem medfølelse og sinne, og historien tar fatt i meg. Spesielt når jeg vet at dette - og følgene av det - ikke akkurat var uvanlig før i tiden. Blodig urettferdig, men slik var det.
Uansett, Ingen må vite var absolutt et godt kjøp og jeg anbefaler den varmt videre. Jeg ble glad i Ingeborg, og ble skuffet da jeg bladde om på slutten og så at resten av sidene var blanke. Jeg skulle gjerne ha lest videre. Samtidig var det en vakker og litt trist slutt og siden den er åpen kan man fundere videre selv på hvordan det egentlig gikk. Denne boka blir ikke lett å glemme.
BOKFAKTA:
Ingen må vite
Forfatter: Aina Basso
ISBN: 9788252172355
Forlag: Samlaget
Språk: Nynorsk
Format: Innbundet
Trykket: 2008
Utgitt: 2008
Sider: 158
Nivå: Barn (14-16 år)
Tone Lilleenget By (www.tonesbokside.net)
Redaktør -