Privat
Trygve Wikstøl (67) har brukt et helt yrkesliv på å stå foran folk med gitar og fortellinger. Nå debuterer han som romanforfatter. Hovedpersonen hans sitter alene i en rød telefonkiosk.
Trygve Wikstøl (67) har brukt et helt yrkesliv på å stå foran folk med gitar og fortellinger. Nå debuterer han som romanforfatter. Hovedpersonen hans sitter alene i en rød telefonkiosk.
Casper Lone har mistet begge foreldrene og sitter alene igjen. Løsningen på ensomheten er enkel. Han skal ringe til fremmede og utgi seg for å drive et gallupinstitutt og spørre hva som skal til for å gjøre Oslo til en bedre by. Anonymt, selvfølgelig, og fra den røde telefonkiosken i parken.
Svakheten i planen er at Casper ikke tør vise hvem han er. Han frykter å bli avvist. Jo flere samtaler han fører under falskt flagg, desto dypere vikler han seg inn i ensomheten. Likevel finnes det håp for ham, hvis han våger å ta skrittet.
– Jeg ønsker å sette fokus på et av vårt samfunns store utfordringer, nemlig ensomhet, sier Trygve Wikstøl. – Samtidig kan vi kanskje lære av bokens hovedperson å ikke handle slik han selv gjør.
Rollene byttet plass
I humorboken Hallo, er jeg hjemme? viser Wikstøl hvordan man kan takle påtrengende telefonselgere, med utgangspunkt i egne samtaler.
– For noen år siden hadde jeg moro av å prate med telefonselgere og ha samtaler som havnet utpå viddene, forteller han.
Fikk han tilbud om nytt bredbånd, kunne praten ende i en diskusjon om hvor bredt et bredbånd egentlig er. Samtalene ble til historier som har slått godt an på opptredener land og strand rundt, hos både unge og eldre.
I romanen har rollene byttet plass. Nå er det Wikstøls hovedperson som ringer, og han utgir seg blant annet for å være telefonselger.
– Temaet er fortsatt telefonsamtaler, med en litt annen vri og et litt «dypere» budskap, sier Wikstøl.
Boka er fiksjon, men Wikstøl kjenner seg igjen i noen av Caspers tanker.
– For eksempel uroen for å be naboen på te, forteller han.
Casper har regnet på saken. «Så ville han be meg igjen, og så måtte jeg be ham tilbake, og så hadde vi hatt det gående.» Dermed blir det ikke te på noen av dem.
Fra Kongsberg til julekalenderen
Wikstøl er opprinnelig fra Kongsberg og nest yngst i en gutteflokk på seks. Han spiller gitar, skriver egne viser og har gitt ut flere plater, noen sammen med barnekor.
Han utdannet seg til pastor ved Ansgarskolen og har vært pastor store deler av voksenlivet, blant annet i ti år i Den norske kirke i Skien.
– Jeg er lite opptatt av hvilket kirkesamfunn folk tilhører, sier han.
Wikstøl har reist rundt i landet med sang og fortellinger og har et eget opplegg med konserter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sammen med Ivar Skippervold var han med på å lage den første julekalenderen for TV Norge, som gikk på skjermen i desember 1988.
Nabo til Ibsen
Wikstøl er gift med Eva. Paret har to døtre og fem barnebarn og bor i et gårdshus fra 1896. På sjøen trives han i snekkefart, og han maler bilder.
Naboen er Ibsen Venstøp, Henrik Ibsens barndomshjem. Hver sommer i 22 år har Wikstøl lest ett av skuespillene i hagen der.
- Ibsen har så vidt jeg vet ikke klaget, flirer Wikstøl.
Knut Hamsun og Mikkjel Fønhus er favorittene blant klassikerne.
– Jeg trives aller best i de dype skoger eller på vidda sammen med Fønhus. Ganske langt fra Casper Lone, forteller han med et smil.
Eva må høre på det
– Jeg skrev en bok som jeg gjerne ville lest selv, sier Wikstøl. – Når jeg har lest en bok, nesten samme hvor god den er, tenker jeg at den kunne vært kuttet med hundre sider.
Romanen har derfor korte avsnitt og et lettfattelig språk. Wikstøl håper boka kan lokke til seg dem som vanligvis styrer unna «tunge mursteiner».
«Nå må jeg skrive litt igjen, for jeg lurer så fælt på hva som skjer i neste kapittel», sa Wikstøl ofte til Eva.
Det er en uvanlig arbeidssituasjon å vente på nyheter fra sin egen hovedperson. Etter at manuskriptet var levert, ble det noen runder fram og tilbake med forlaget. Resultatet ble bedre enn Wikstøl selv hadde sett for seg.
Får boka et bredt nedslagsfelt, utelukker han ikke en oppfølger.
– Jeg er fortsatt nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med denne underlige og sære, men sympatiske fyren.
Redaktør -